Æ tar på haiker, med nesten katastrofale følger.

Kjører innover Varangerfjorden en fredags formiddag i September 2010.

Når jeg kommer til Nesseby ser jeg det står en mann i veikanten å haiker… Jaja, hvorfor ikke tenkte æ, æ stopper å tar han med. Husker jo sjøl kor trasig det va når man som 15 åring brukte å haike mellom Vadsø og Komagvær, dær mange biler bare suste forbi.

Æ har jakken å en pc i framsete, så dette putter jeg bak i bilen i samme farten som jeg stopper.

Mannen setter sæ inn å forteller at han skal til Varangerboten.

Jeg legger merke til at han ikke tar belte på seg, og han setter seg i en litt ”merkelig” stilling…. Hmm, tenker æ…. Mellom setene har æ kamera, to mobiltelefoner, visakorte og masse nøkler…

Syntes han ser mistenkelig rar ut dær han sitter… Akkurat som om han ”fotograferer” det som ligger i bilen..

Noen ganger løfter han blikket å titter smilende på meg. Jeg prøver å føre en samtale med mannen, men får stort sett bare korte svar tilbake..

Jaja, æ gidder ikke å bestrebe mæ med å snakke så mye med han om ikke han vil…

Igjen ser æ i sidesynet mitt at blikket hans går ned mot det som ligger mellom setene…

Idè han igjen ser på mæ med det mystiske smilet sitt så kjenner æ at æ begynner å hisse mæ opp innvendig… Æ tenker at ikke bare e han en tyv som kommer til å stjele alt som ligger mellom setene, men mannen må jo i tillegg være homofil…noe som i og for seg ikke er noe galt…men måten han ser på meg får det virkelig til å føles galt.

Nu e æ forbanna inni mæ sjøl…. Æ følger med som smeden i sidesynet om hånden hans går ned mellom setene…

Dæven tenker æ, dæven hvis han prøver å smyge noe i lommen sin.. Helt plutselig ser æ får mæ det senariet…. Æ lager en plan… Om han prøver å stjele noe, så tramper æ bremsene i båtten…da kommer han til å stupe imot frontruten siden han e så tøff å sitter dær som en raring uten belte på… Haue hans e jo nesten i frontruten allerede…

Mannen e jo ikke så liten heller, men ka fan, æ har tatt større kara enn han, og vet æ får krefter som en bjørn om æ bare blir forbanna nok…

Tenker videre at om æ samtidig suser knyttneven i kjæften på han, så rekker æ å springe ut å slite telefonen min opp av lommen hans mens æ samtidig drar han ut av bilen…

Det koker i hauet på mæ nu, men han sitter bare dær med det sleske, litt tyvaktige smilet sitt… Å nei du tenker æ, æ har gjennomskuet dæ.. Prøvd dæ bare, prøv dæ, så skal du satan få merke at det ikke va så lurt…

Æ har en kamp inni mæ sjøl, med mæ sjøl…og helt plutselig kommer vi til Varangerboten dær mannen skulle gå av… Helt diskret lar æ blikket mitt sige ned mellom setene for å konstantere at alt faktisk ligger urørt på sin plass…

Æ stopper utenfor Esso, og mannen takker for sæ å går ut… Jaja tenkte æ, han forstod kanskje at dette va mannen man ikke stjeler fra.

Æ trenger å roe mæ litt ned… Går inn på Esso å henter mæ litt kaffe før æ starter videre på min ferd imot Campingvogna i Luftjok..

Mens æ kjører opp Seidafjellet og nyter kaffen, så titter æ på sete dær mannen satt…… VOI SATAN….. Æ spruter ut i latter, mister kaffekoppen på dørken å klarer ikke slutte å flire…

Når mannen kom inn i bilen dær borte i Nesseby, så flyttet æ både jakka og pc`n, sånn at han skulle få plass….men en ting glemte æ… Barnesete til Prinsessa… Å vi snakker ikke om en sittepute, men ett ordentlig barnesete med hodestøtte og alt….

Dær har den stakkars mannen sotte, uten å komenter det i det hele tatt….og han va absolutt for stor til å få plass i sete.. Nu skjønner æ jo koffår ”tøffingen” ikke tok belte på sæ, får det e jo festet i barnesete. Æ skjønner koffår han satt fremoverbøyd, og skjønner koffår han tittet på mæ med ett litt kunstig smil om munnen….

Æ flirer….klare fan ikke slutte å le av det hele før æ kommer til Skiippagurra og svinger innom Børt Erik for en liten kaffekopp….

Igjen har æ hatt en sånn litt x-files episode….man skal ikke tru på alt man ser.

Tilbake til historier.