Toyota, hjullaster og noen følelsa.

Vi har vell alle gutter hatt en liten drøm om å kjøre store maskiner når vi va små. Store hjullastere, trailer, brannbiler og det som større er.

Jo da, også en av mine drømmer som handlet om det den gangen er for lenge siden gått i oppfyllelse.

Æ har kjørt masse store biler, og etter noen år bak ratte på en trailer så fatter du nu ikke helt koffår man kan drømme om noe sånt. Spesielt høsten, med regn, mørke og veier som glinser som en nypolert bil ifra Br, Harila.

Du vet liksom ikke om det e regn, eller speilblank is. Plutselig så kjenner du bilen slipper, suget i magen….. Owæææ, det va jævelsk glatt. Røyken du hadde i kjæften e nu langt nede i magen, febrilsk tar du etter sigarettpakken mens du lar traileren jobbe litt med sæ sjøl får å få farten ned…. Nei dæven, det e ikke noe å drømme etter..

 I allefall, det va en sommerdag i 2008, æ ble enig med han Roger om å hjelpe litt til dær på høggeriet.

Oppgaven bestod i å kjøre med hjullasteren. Æ skulle ta en og en bil, bringe den utpå plassen og trykke ned taket på den. Dæven tenkte æ…..endelig skal æ få kjenne kordan det føles å presse en bil flat, kjenne følelsen i kroppen etter hvert som alle rutene sprenges utav bilen.

Først gjør han Roger det… Æ sitter spent og følger med. Han forteller litt om detaljene og hvorfor han gjør det sånn og sånn. Jo da, det dær va tøft, og det skal æ nok klare.

Henter min første bil, en liten bil av ett eller annet merke… Kjenner at æ roter litt, sånn i forholdt til å slippe lasteapparate ned i rett tid samtidig som hjullasteren enten går fram eller bakover.. Men det skal ikke mange bilene til før æ blir småvarm i kroppen, den ene røyken etter den andre blir suttet bort, samtidig som bilene går unna.

Mens æ holder på, så legger æ merke til at det e forskjell på å knuse en Opel Senator og en Toyota Camry. Opel`n tåler adskillig mer trøkk en hva japsebilen gjord.

Hmm, kan det bare æ som fra gammelt av e litt sånn Opelfrelst…og med ett så va tankene mine tilbake til beg av 80 tallet… På skolen, der va det æ og han Bjørn Tore… Opel va bæst mente æ, men han va en djævelsk Fordmann..og det nyttet ikke. Om vinteren så va det æ å ho Gro. Da mente æ det skulle være Lynx, men ho sa at det bare e Yamaha som gjelder…. Nåjaa…det va en liten avsporing… Skal vi se, kor va æ nu da….

Jo, det va snakk om forskjellen med å knuse tysker og japsebila. Æ skal være den første til å innrømme at i skrivende stund, så har æ to japsebila…bare sånn for å ta det litt i forsvar.

Æ har faktisk hatt masse japsebila….og oppigjennom årene så har æ samtidig prata litt negativt om dæm. Men alle som har mistet en tom snurringsboks i gulvet, dæm kjenner igjen lyden når du lukker dørene i en japsebil….men, det var da… Nu e det ikke sånn mer.. Når æ lukker dørene i min nye japsebil så sier det *zzmokk*….Ikke *gooåink*

Zzmokk`lyden kan sammenliknes med lyden av en stortromme som ikke har gjennklang. Ett kraftig drønn, så blir det likefort stille..

Gooåink`lyden e mer som en snurringsboks, eller Joika for den saksskyld som blir åpnet med en boksåpner, der lokket har kilt sæ litt og må pirkes opp med en kniv. Den lyden som da kommer når det åpner sæ, det e Gooåink.

Å da, når æ hører den Gooåink`lyden, da tenker æ på han Jørgen som hadde en stepappa som bare kjørte Toyota….men det va åsså tidlig på 80 tallet..

Dæven, nu spora æ litt av igjen….og æ blir ikke mindre forstyrret av at det kimer i msn hele tiden… Sånn, dær lukka æ den ned, mulig æ klare å krote ned det æ egentlig skulle gjøre nu.

Drømmen va å knuse biler, og det fikk æ gjort til gangs. Æ starta med den hjullasteren og presset mange biler.

Så sitter æ dær, inne i hjullasteren….foran mæ står en nærmest strøken Opel Senator… Huff, det hær e jo en av mine drømmebiler fra før i tiden. Æ kjenner det dunker litt ekstra i hjerte.. Ikke sånn deilig dunk sånn man har når man e forelska, men heller sånn litt ekkelt dunk som man kan få når man e i skogen, i mørket, helt aleina og plutselig husker siste episode av Åndenes Makt.

Men, æ e jo mann (snart), dette må æ klare… E jo tross alt hær får å hjelpe han Roger, og ikke som noen greenpace som skal redde en hval..

Æ går i gang, slipper ned gafflene samtidig som æ rygger litt… Nope, det går ikke, klarte ikke å presse en skit… Nu føler æ det litt sånn at Opelen gliser til mæ, den tviholder liksom på det siste, og som den store kjempen den engang var så gir den sæ heller ikke nu uten kamp..

Æ tenner mæ en røyk….føler mæ litt som Mac Iver dær æ sitter å stirrer litt lurt ned på bilen.

Så løfter æ gafflene på hjullasteren, Og presser dæm ned midt på taket til den store Opelen.. Til slutt gir taket etter, og med noen enkle grep så skifter æ stilling på hjullasteren… Jepp, dær va den dau… Egentlig så skulle æ følt mæ litt stor å sterk dær, æ skulle hatt den følelsen av at ”sånn går det når du kødder med mæ”, men æ fikk ikke det.. Æ va nærmest litt trist…akkurat som om æ skulle hatt følelser for den bilen, og den nu va vekke for mæ, får alltid… Snufs….

Denne sørgmodige følelsen kom ikke når jeg presset denne Gooåink bilen som er avbildet hær…ikke litt følelsa får den engang..

Og til dåkker som husker når denne bilen kom…. Det va snakk om evighetsmaskiner.. Riktignok brukte Opelen i denne tiden 1 liter olje pr 1000 kilometer, men den gikk nu..

Sjekk km stand på denne Gooåink bilen, 241 Tusen... Ikke en gang da, i en bil fra 1987 er det snakk om noen evighet.

Denne bilen e død, det vet æ, får æ dræpte den til slutt.

Tilbake